Bli bedre kjent med Kristina

Kreativ fra start

Det kom nok ikke som en overraskelse for noen at jeg endte opp i den kreative bransjen. Helt fra barndommen av har jeg fått teste ut alle mulige utløp for skaperønske, være det gjennom musikk, skrivekunst, tegning, foto eller formgivning. Når man vokser opp i en by med 242 regnværsdager årlig i snitt, er det nesten vanskelig å unngå. Jeg rakk ikke engang å fylle ti før jeg hadde bestemt meg for at jeg definitivt skulle bli forfatter. Eller kanskje musiker? Journalist? Kunstner? Tegneserieskaper? Dikter? All of the above?

‍

Åpenbaringen design

Utfordringen med å ville bli alt sammen samtidig, er å finne veien dit. Det er vanskelig å gifte seg til én retning når man har alle mulige valg tilgjengelig. Men da jeg ramlet inn på grafisk design-fagskolen på Høyskolen Kristiania som 22-åring var det kjærlighet ved første oppgave. Lite visste jeg at det fantes et fagfelt som kunne kombineres med alle disipliner jeg skulle finne på å utforske – det var full klaff. Å få gjøre research inn i alskens bransjer, analysere, utvikle konsepter, skissere, og så realisere idéer til fullendt design, føles fortsatt den dag i dag litt som en drøm.

‍

Reklamebransjen

Forelskelsen fikk leve videre etter endt studie, da jeg gikk inn som designer i reklamebransjen, først hos SMFB. Det var én ting å realisere design for sin egen del på skolen, noe helt annet å se det på store flater ute i bybildet, med kjente merkevarer som avsender. Ikke visste jeg hvor godt jeg trives med å ha dårlig tid før jeg begynte å jobbe som designer heller, men det viste seg fort at jeg aldri er så rolig som når jeg har en lang to do-liste foran meg. Men en liten del av meg lengtet etter oppgaver som falt utenfor den spesifikke designer-rollen, som nok var grunnen til at jeg etter tre fine, innholdsrike år i SMFB gikk over til GR&EI. Den umettelige nysgjerrigper-en i meg stortrivdes med å få sjonglere tekstforfatting, design, illustrasjon, konseptutvikling og animasjon, og jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk den muligheten.

‍

Et felles Narrativ

Det var gjennom flere felles prosjekter jeg ble kjent med Johanne og Aleksander, hvor de gjentatte ganger viste evnen sin til å frembringe hvilepuls, noe som gjorde det enkelt å gå inn i samarbeid med tillit og lave skuldre. Etterhvert som vi ble bedre kjent, viste det seg også at vi deler mye av de samme visjonene for hva vi vil oppnå, og hvordan vi ønsker å komme oss dit – så da jeg fikk muligheten til å bli med på laget, føltes det som et helt naturlig neste steg.

‍

I fare for å muligens repetere noen punkter som allerede er blitt nevnt av kollegaer, er det for meg viktigst at vi leverer på: