Bli bedre kjent med Henrik

Å starte reisen

Hvor skal man starte? Hva med året 1991? Året der både The World Wide Web og Henrik kom til verden. To hendelser som har definert historien. To uunnværlige ressurser for menneskeheten. Mens The World Wide Web kalte Genève i Sveits sitt hjem, var Østensjø i Oslo mitt. Skuende utover mål på mål med bølgende hveteåkre og et pittoresk naturreservat, rett ved siden av en travel gjennomfartsvei av svart asfalt og bensinlukt, grublet jeg over min eksistens.

Det var tidlig, og jeg var liten, men jeg skjønte raskt at verden absolutt ikke var det. Den var enorm, full av inntrykk og inspirasjon. Om det så kom fra filmer, spill, bøker, musikk, malerier eller stillbilder – jeg var totalt oppslukt av atmosfæren og estetikken i verdenene som ble skapt, og alle mulighetene som lå og ventet i disse formatene. De snakket til meg på en helt unik måte. Dette var starten Henriks liv.

‍

‍

Å vokse opp

Faren min var, og er fortsatt, en skikkelig Hi-Fi-entusiast og fotograf. Han introduserte meg for filmer, musikk og fotografering og viste meg Blade Runner på DVD da jeg var liten. Jeg forstod ingenting, men shit så fantastisk den verdenen både så og hørtes ut. På den tiden eide han en svær samling filmer på disk. Ikke fortell det her, men hver gang de var ute av huset, saumfarte jeg samlingen hans og valgte meg ut en film jeg så i skjul. Historiefortelling, utforming av verdener, og krysningen mellom dem, har vært en kjerneinteresse siden da.

Sammen med søsknene mine og vennene i nabolaget, begynte jeg å lage mine egne filmer, spill, musikk og radioprogrammer. Så fort vi skjønte hvordan verktøyene rundt oss fungerte, åpnet det seg en fantastisk verden av muligheter. Mini DV-kameraer, Adobe Premiere 6.5, Alias Maya, Magix Music Maker, Lego Studios, kassetter - det spilte ingen rolle hva, så lenge vi skapte noe. Dette var min smeltedigel. Det var her jeg ble formet.

‍

‍

Å møte mennesker

Året er 2011. Jeg er ferdig med videregående og skal starte på en bachelorgrad i filmfotografi på NISS/Westerdals. Tre år med ny kunnskap, nye inntrykk og nye folk. Skikkelig bra folk som jeg virkelig setter pris på å ha møtt og fått muligheten til å jobbe sammen med. I denne perioden vokste jeg både som filmskaper og kunstner, og det har definitivt satt spor i arbeidet mitt siden.

Mot slutten av studiene startet jeg som freelancer i filmbransjen, og i årene fremover var dette det jeg gjorde. Jeg jobbet som lys- og kamera-assistent på en mengde produksjoner mens jeg samtidig gjorde filmfotografi på andre prosjekter. Jeg skjøt musikkvideoer, reklamer, dokumentarer og kortfilmer. Det var utrolig gøy, innsiktsfullt og givende. På et vis ble den opprinnelige gnisten for å lage nå satt i system.

‍

‍

Etter studiene har jeg jobbet for flere kreative byråer i Oslo. Jeg liker veldig godt å utforske bredden i de ulike prosjektene og det å kunne bevege seg fra én stilart til en annen omtrent fra prosjekt til prosjekt. Jeg har fått muligheten til å eksperimentere med nye måter å formidle og kommunisere på, og hele den estetiske innpakningen rundt det.

Filmfotografi og filmproduksjon har mange sider, og den tekniske og kreative kunnskapen som kreves er veldig spennende å forholde seg til. Det å føle seg komfortabel i en disiplin og å mestre håndverket er veldig frigjørende – jeg kan jobbe på mine premisser og levere. Det betyr derimot ikke at jeg er ferdig utlært. Snarere tvert imot…

‍

Å lære mer

‍

Jeg leter alltid etter nye måter å uttrykke meg på. Målet er å kunne formidle så bredt som mulig, så for noen år siden startet jeg å bygge videre på en annen latent interesse; virtuell filmfotografi og virtuell historiefortelling gjennom bruk av 3D-animasjonsverktøy. Det å kombinere ekte bilder med virtuelle elementer, eller bygge virtuelle verdener fra bunnen av. Jeg vil utvide verktøykassen for å kunne levere mer og bedre. Det er alltid gøy å utforske. Å bevege seg ut av komfortsonen over i en enda mer komfortabel sone på et vis.

Men uavhengig av verktøyet, så handler jobben min om å formidle. En historie, en stemning, en følelse – det er alltid målet. Det handler om å fange et publikum og dele et øyeblikk. Å belønne tiden deres med en opplevelse. Veldig fornøyd med at det er jobben min.