Bli bedre kjent med Aleksander

Alt jeg ville bli når jeg ble stor

Som åtteåring fikk jeg brått tilgang til et mekka av VHS-er, og sendte meg selv ut på en binge som forandret interessene mine for alltid. Min mor var mellom jobber og hadde akkurat tatt en stilling på bensinstasjonen rett over veien. I gamledager dro man hit for å leie film, og et av godene de ansatte hadde var ubegrenset gratis leie. Jeg pløyde gjennom 108 filmer det året, og loggførte hver eneste i en liten notisblokk. To handlinger i seg selv som er verdig en bekymringsmelding, men som i ettertid har vist seg å være et tydelig frampek på hvem jeg kom til å bli.

Filmproduksjon utgjør en perfekt kombinasjon av kreative og praktiske oppgaver. Når idéer skal utvikles kan man slippe alle hemninger og la fantasien få løpe fritt. Så snart den fasen er over, består mange av de resterende oppgavene i praktiske gjøremål: budsjettering, booking av crew, rigging av utstyr, listeføring, osv. For en som trigges av både kreative utfordringer og organisatoriske oppgaver, så kunne jeg knapt tenke meg en mer passende bransje.

‍

‍

Født sånn eller blitt sånn

Etter å ha blitt valgt ut som en av Norges lovende unge filmskapere i Amandus Talent 2011 og drømt om filmstudier like lenge, føltes det plutselig rart å skulle satse på en karriere som kreativ når studievalget stod for tur. Den gamle stereotypien om at kreative yrker er en vei til dårlig lønn og usikker fremtid, hadde ikke tatt inn over seg revolusjonen som kom med internett og sosiale medier. Behovet for film, foto, tekst og kreativitet var blitt større enn noen gang, men akkurat det hadde ikke jeg fått med meg der jeg satt i den lille bygda innerst i Hardangerfjorden. Det ble derfor både lett og trygt å velge studie basert på min andre interesser; historie og politikk.

Etter tre år innenfor veggene til Blindern og med en bachelor i statsvitenskap i ryggsekken, ble det etterhvert tydelig hvor hjertet mitt egentlig lå. Som fjerde generasjon selvstendig næringsdrivende har det alltid vært forlokkende å ta steget ut i det å starte noe selv, slik mine foreldre, besteforeldre og oldeforeldre før meg gjorde.

Ved siden av jobb hos DNB begynte frilansoppdragene å balle på seg, og jeg ble etterhvert kjent med Johanne gjennom produksjoner for DNX. Med ulik faglig kompetanse, men likt syn på verden, ble etterhvert spøker om å slå oss sammen til alvor. I 2020 klarte jeg å lure Johanne ut av en trygg jobb i en av Norges største mediehus for å bli gründer på heltid, og vi har ikke sett oss tilbake siden.

‍

Fra liten film til Narrativ

Etterhvert som oppdragene har gått fra å være rene produksjoner til å bli store kreative leveranser, har vi også måttet utvikle oss fra et produksjonsselskap til å bli et minibyrå. I fjor skjønte vi at vi hadde vokst ut av profilen vår som liten film både fysisk og mentalt, skisset opp utkastet til det som nå har blitt til Narrativ.

I det vi går ut av sommerdvalen og inn i høsten, har vi blitt dobbelt så mange i Narrativ. Det er et direkte resultat av at kunder har gitt oss tillit til å gjennomføre stadig større prosjekter basert på det vi mener er nåtidens suksessfaktorer. Med en høst fylt av stadig flere prosjekter, nye kunder og flere ansettelser, gleder vi oss til å sette Narrativ på kartet som det minibyrået man går til for effektive prosesser, dyktige samarbeidspartnere og innhold som folk bryr seg om.
‍

For oss er det viktigste å levere på;

1. Innhold som folk bryr seg om, på målgruppenes premisser.
2. ‍Strategier som alltid kombinerer langsiktighet og kravet til det agile.
3. Tett og rettferdig oppfølging av kunder uavhengig av størrelse.
4. Solide prosesser som sikrer at prosjektene våre både løses mest mulig knirkefritt og er morsomme å være en del av.
5. Motstand i form av ærlige anbefalinger og analyser. Vi skal aldri gjøre ting vi ikke tror på.
6. Gjennomsiktige budsjetter priset rettferdig for begge sider av bordet.
7. Et godt miljø for og med frilansere.
8. Raus kunnskapsdeling, nysgjerrighet og kvalitet.

‍